Plastretur AS’ Miljøfond har støttet et prosjekt med 500.000 kroner for å undersøke om mikroplast finnes i fisk og dyr. Dessverre konkluderer prosjektet at det er tilfelle. Dette understreker hvorfor det er viktig å stoppe all plastforsøpling og videre rydde opp i det som naturen så langt har absorbert.

Forskerne understreker imidlertid at nivået av mikroplast var lavt, og ikke farlig for mennesker. I torskeleveren med høyest konsentrasjon var det 3,4 mikrogram mikroplast per gram. Grensen for hva analyseverktøyene kunne oppdage var 1 mikrogram per gram vev.

– Vi ikke trenger å være bekymret for å spise fisken. Det var veldig lave nivåer, og det var et veldig fåtall av prøvene vi påviste plast på filet.

Se artikkel på NRK.no her.

Ikke kast batterier i restavfallet. Hvorfor? Sjekk ut denne filmen og se hva du bør gjøre.

Visste du at brukte batterier aldri skal kastes i restavfallet? Batterier som feilaktig kastes i restavfallet utgjør en brannrisiko – i avfallsbeholdere, under avfallstransport og på gjenvinningsanlegg. Så hva skal du gjøre?

Avfalls- og gjenvinningsbransjen opplever i dag utfordringer med at brukte batterier feilaktig kastes i restavfallet. Dette gir stor, og unødvendig, brannrisiko i hele returstrømmen for brukte batterier – i avfallsbeholdere, på utsalgssteder der brukte batterier kan leveres inn, under avfallstransport og på gjenvinningsanleggene.

Flere hovedorganisasjoner, landsforeninger og bransjeorganisasjoner, bla. DMF, har derfor gått sammen for å spre informasjon til forbrukere og næringsliv for å bidra til at brukte batterier håndteres på en riktig måte. Last ned informasjonsskriv.

25 millioner kroner til arbeid mot plastforsøpling

Handelens Miljøfond lyser ut 25 millioner kroner til arbeid mot plastforsøpling. Fra og med den 27. august kan alle som jobber med å redusere plastforsøpling søke om støtte til dette arbeidet. Dette er fondets andre utlysning, og målet er å gjøre en varig og vesentlig forskjell for miljøet.

Sjekk her.

Vil du søke? Klikk her.

Tallenes tale.

Resultater fra siste kartleggingsrapport viser at mengde matsvinn i store deler av matbransjen er redusert med 13 prosent fra 2015-2017 i kilo pr innbygger. For første gang er klimafotavtrykket og det økonomiske tapet redusert i takt med matsvinnet, med henholdsvis 10 og 8 prosent, og skyldes at matsvinnet er på vei ned for relativt klimaintensive og dyre produkter som kjøtt og meieri. LES MER.

Det kastes minimum 385 000 tonn spiselig mat i Norge. Se figur nedenfor for fordeling av matsvinnet.

«Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», som ble signert for to år siden mellom matbransjen og myndighetene har positiv effekt. På det årlige koordineringsmøtet mellom partene i juni ble det lagt frem ferske resultater fra arbeidet. Etter tre signeringsrunder er store deler av matindustri, dagligvarehandel, hoteller og kantiner er med.

Enorm interesse for første søknadsrunde

Over 30 millioner kroner fordeles på 73 søkere i første søknadsrunde.
– Engasjementet for å løse plastproblemet sprengte rammene til fondet, sier en fornøyd Rasmus Hansson.

5. februar offentliggjorde Handelens Miljøfond prosjektene som har fått tilsagn i første søknadsrunde. Av 189 søkere har 73 fått støtte.

– Plastforsøpling er et kjempeproblem, og svært krevende å løse. Det er en gledelig overraskelse at så mange vil gjøre en innsats og har idéer til løsninger, sier Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond.

Mangfold av søkere
Blant de som har fått støtte i første runde er bedrifter, gründere, frivillige organisasjoner, forskningssentre, bransjeorganisasjoner, stiftelser og utdanningsinstitusjoner.

– Den frivillige innsatsen for å rydde plast er inspirerende. Sånt er det gøy å støtte. Men det er viktig at bedrifter ser kommersielle muligheter i å løse plastproblemet. Det er avgjørende for å få resultater, sier Hansson.

Barna raskt ute med ny teknologi
For å markere første tildelingsrunde, overrakte Rasmus Hansson selv støtten til Miljøagentene, som er blant de 73 søkerne som får støtte. Barnas miljøorganisasjon skal mobilisere små og store over hele landet til ryddeaksjon, og bruke droner for å vise hvordan teknologi kan bidra til å løse miljøproblemene.

– Dronene skal brukes til å kartlegge områder med mye søppel, slik at andre kan finne stedene og rydde der, forklarer miljøagentene Penelope Lea (14 år) og Ulrik Hellum (10 år).

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen var til stede da Miljøagentene mottok pengene, og er imponert over barnas initiativ.

– Jeg vil takke Miljøagentene og alle de andre søkerne til Handelens Miljøfond for viljen til å gjøre noe med plastforsøpling rundt i landet. Det er positivt at mange bidrar, både offentlig og privat, i kampen for en renere natur og et bedre klima, sa Elvestuen.

Utvidet ramme
Fondet fikk så mange gode søknader i første runde at det ble delt ut 30 millioner i stedet for 20 som planlagt.

– I tillegg sitter vi med en liste på mange prosjekter som kan følges opp. Handelens Miljøfond regner med å dele ut 100 millioner i løpet av 2019, sier Hansson.

Les hvilke som har fått tilsagn her.


Schenkers Logistikkpris 2018 deles ut til smarte transportkjøpere med engasjement for bærekraft, miljø og frivillighet.

Prisen går i 2018 til Norsk Lastbærer Pool (NLP). Norsk Lastebærer Pool AS, som eies av DLF og DMF i felleskap, får pris for overgang til miljøvennlige gjenvinnbare plastpaller med lang levetid.

– Vinneren har gjennomført en betydelig effektivisering av distribusjon og returlogistikk, ved bruk av plastpaller, og gjennom det redusert utslipp, sa Schenkers administrerende direktør, Knut Eriksmoen under prisutdelingen.

– Vi er svært takknemlig for prisen, og den inspirerer til videre arbeid, sa NLP-direktør Ragnar Strand da han mottok prisen, under åpningen av Transport & Logistikk på Gardermoen.

Statlige inntekter i milliardklassen og økt sysselsetting tilsvarende 1700 årsverk. Det er noe av det Norge kan oppnå om 350-kronersgrensen fjernes, viser en ny rapport fra Menon Economics.

350-kronersgrensen blir en av de store sakene i årets budsjettforhandlinger mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti. En rapport utarbeidet av Menon Economics viser at fjerning av 350-kronersgrensen kan gi budsjettforhandlerne nær en milliard kroner i 2019 alene. Dette er penger som kan fordeles på velferd. I tillegg vil fjerning av grensen skape flere norske arbeidsplasser.

se pressemelding fra Grensehandelsalliansen her.

Det beste miljøtiltaket som finnes er at mat som er produsert blir spist av mennesker. I følge FN så produseres det mat til 12 milliarder mennesker, 1/3 av all mat som produseres når ikke menneskemunn – likevel sulter 1 milliard. I rike Norge er det heller ikke alle som har det like bra. Godt at så mye av maten vi ellers hadde kastet kan brukes av de som trenger det.

Les og last ned Matsentralenes nyhetsbrev her.

Handelens Miljøfond gir 2,5 millioner til utvikling og drift av Ryddeportalen til Hold Norge Rent. Denne brukes av frivillige som rydder norskekysten.

Gaven markerer oppstarten av Handelens Miljøfond, som blant annet har til formål å redusere plastforsøplingen. Det er Hold Norge Rent som mottar gaven, i forbindelse med at startskuddet for Handelens Miljøfond går 15. august. Hensikten med gaven er både å takke de frivillige og styrke Ryddeportalen til Hold Norge Rent.

– Dette er gode nyheter for alle frivillige som rydder langs kysten. Nå får vi muligheten til å utvikle denne delen av virksomheten vår og koordinere arbeidet mer effektivt, sier Lise Keilty Gulbransen, daglig leder i Hold Norge Rent.

– De frivillige gjør en formidabel innsats med å rydde kysten vår. Vi markerer oppstarten av Handelens Miljøfond gjennom denne gaven. Vi ser frem til å utlyse midler til andre gode miljøtiltak. De første utlysningene skjer i løpet av høsten sier Peter Sundt, styreleder i Handelens Miljøfond.

En fremtid uten plastproblemer

Handelens Miljøfond har som ambisjon å være Norges viktigste private bidragsyter for å løse problemer og utnytte muligheter knyttet til bruk av plast. Det er ventet at Handelens Miljøfond vil få inn 300-400 millioner kroner per år.

Formålene til Handelens Miljøfond er å redusere plastposebruk, redusere plastforsøpling og øke ressursutnyttelsen av plast, dvs. de samme formål som er nedfelt i et eget EU-direktiv om plastbæreposer. Handelens Miljøfond og Klima- og miljødepartementet har etablert en felles forståelse om hvordan næringslivet kan bidra til å oppfylle kravene fra EU.

– Handelens Miljøfond er glad for den tilliten Klima- og Miljødepartementet viser ved å la næringslivet selv etablere et fond som samler inn penger til miljøtiltak. Dette er en kostnadseffektiv løsning, der miljøet er den store vinneren, sier Sundt.

Handelen står samlet

Medlemmene i Handelens Miljøfond er store og små aktører innen dagligvare- og faghandel. Medlemmene står for omkring 90 prosent av plastposesalget i Norge. Butikker og kjeder betaler en kontingent til Handelens Miljøfond basert på antall plastbæreposer.

– Vi er glade for at så mange handelsbedrifter allerede er med og bidrar, men vårt klare mål er 100% oppslutning. Vårt mål er at fondet skal bli en betydelig kraft mot plastforsøpling både i Norge og internasjonalt, sier Sundt