Avfall Norge har et mål å gjøre bransjen mer attraktiv, og et av tiltakeneGalakse er å få frem innovasjon i bransjen. Innovasjonsprisen, som har eksistert siden 2010, er et ledd i dette. Send inn nominasjoner i dag. Fristen er 1.april. Vinneren kåres på AK2016 i juni.

Avfall Norges Innovasjonspris skal belønne innsats som fremmer utviklingen innen avfallsbransjen. Vinneren kåres av en sammensatt jury. Arbeidet som belønnes, kan omfatte ulike aspekter innen teknologi og tjenester, økonomi og markedsforhold, samt systemer og konsepter.

Du finner mer om prisen på Avfall Norge sin nettside her.

Emballasjeforsk og Emballasjeforeningen inviterer til konferanse omaktiv-og-intelligent aktiv og intelligent emballering/trykket elektronikk før årets generalforsamling.

– Vi ønsker å bidra til at norske emballasjeaktører er i front når det gjelder de mulighetene denne teknologien gir, forteller Director Packaging Development Ole-Petter Trovaag i Elopak og Managing Director Philip Andre Reme i PFI, begge styremedlemmer i emballeringsnettverket Emballasjeforsk.

Påmelding og agenda finner du her.

Fra 1.januar 2016 er de nye reglene i første kapittel i Avfallsforskriften gjeldene.EEavfall Det nye kapittelet omhandler elektronisk og elektrisk avfall.

Hensikten med det nye kapittelet er å øke innsamlingen samt ressursutnyttelsen av denne avfallstypen og tilfredsstiller kravene i det reviderte EU-direktivet (WEEE). Underliggende er det også behovet for oppfølging og like rammebetingelser som har satt sitt preg på endringene.

Det nye regelverket vil blant annet

  • åpne for samarbeid mellom returselskapene for å få en mer robust løsning
  • ha strengere krav til materialgjenvinning av gjenvinnbare materialer
  • stille krav til regnskap over avfallsmengdene
  • ha strengere krav til dokumentasjon ved grensekryssende transport
  • innføre krav til nettforhandlere om egen representant i Norge for å sikre delaktighet i produsentansvaret.
  • stille krav til sikkerhet ved oppbevaring av EE-avfall med minne for å sikre at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie

Det blir spennende å se om endringene i forskriften vil innebære en bedre ressursutnyttelse og mindre utfordringer knyttet til håndtering av ee-avfall, sier administrerende direktør Nancy Strand i Avfall Norge. EE-bransjen har allerede kommet langt med å oppnå økt sporbarhet og dokumentasjon, sier Strand.

Les mer hos Klima- og miljødirektoratet

Kari-BunesMener du det fulgte altfor mye emballasje med TV-en du kjøpte i høst? Ergrer du deg over at druer og moreller selges ferdig innpakket? Da lider du mest sannsynlig av emballasjefordommer! – Sier Kari Bunes, Direktør i Emballasjeforeningen på vegne av Emballasjeoptimeringskomité NOK.

Emballasjefordommer er ingen uvanlig tilstand. De fleste av oss rammes av slike fordommer nå og da, kanskje mens vi sliter med en gjenstridig påleggspakke, eller når hylleseksjonen er ferdig montert, og kartongen ligger strødd utover stuegulvet.

Skivebom å skylde på emballasjen. Den siste tiden har disse fordommene fått vind i seilet. Det blåser nemlig en ny miljøvind over landet. Den heter «Zero Waste», og har som ideal at ingenting skal kastes. Og det er selvsagt et fint utgangspunkt for å tenke gjennom forbruks- og miljøvanene våre. Imidlertid havner emballasje – altså det som beskytter varene vi kjøper og selger – i skuddlinjen til flere av bevegelsens mest bokstavtro følgere. For enkelte har etablert seg en tanke om at all emballasje er miljøfiendtlig. Dette er trist. I miljøsammenheng er det en skivebom som nesten likner et selvskudd. Det er verken i TV-forhandlerens eller hylleprodusentens interesse å prakke på deg mest mulig emballasje. Emballasje koster penger både å produsere, å lagre og å transportere. Siden de fleste ønsker størst mulig fortjeneste på varene de selger, skulle vi tro motivasjonen er stor for å kutte ned på emballasjebruken.

Ødelagte varer koster mer for miljøet. Én ting koster imidlertid mye mer enn emballasje – både økonomisk og miljømessig – og det er en ødelagt vare. God og hensiktsmessig emballering sparer derfor miljøet fra at enda flere flate skjermer og flatpakkede oppbevaringsmøbler må produseres. Visste du at vi nordmenn i snitt kaster 46,3 kilo mat hvert år? En viktig årsak er feil eller mangelfull emballering som gir maten skader og kortere holdbarhet. En logisk følge av å ikke bruke emballasje i det hele tatt, er at vi kaster enda mye mer mat enn vi gjør i dag. Dermed må vi også produsere enda større mengder mat, med de miljøbelastningene som hører med. En ku spiser for eksempel store mengder fôr og slipper ut betydelige mengder metan i løpet av sitt liv. Deretter går det med ressurser til slakt, foredling, pakking og transport, før roastbiffen til slutt kan legges på brødskiva di. Eller i søpla.

Redusert svinn med emballasje. Et kjent eksempel på hvor mye emballasje kan bety for matsvinn, er druer. Da druer ble solgt i løsvekt, ble 10-15 prosent av druene kastet under transport eller i butikk. Etter at Bama begynte med spesialtilpasset emballasje er svinnet redusert til 1-2 prosent. Også morellsvinnet sank fra 15 til 2 prosent etter at man la om fra løsvekt til ferdigpakking. Den aller største emballasjemyten er at du kan leve emballasjefritt. Du kan riktignok kjøpe både druer og moreller i løsvekt, men emballasje ble likevel brukt for å transportere varen fra gård til butikk. Og etter at du har betalt legger du mest sannsynlig varene i en plastpose, som også er en form for emballasje.

Frivillig finansieringsdugnad. Gjenvinningsgraden på emballasje må i dag kunne kalles høy. Store deler av næringslivet er også med på en frivillig finansieringsdugnad som garanterer drift av returordninger. Riktignok finnes det varer som lider av grov overemballering. I disse tilfellene skal vi bruke tid og krefter for å motivere produsentene til å finne den riktige mengden emballasje som beskytter produktet godt nok. Og ikke minst skal produsenten motiveres til å bruke emballasje som er gjenvinnbar. På denne måten kan emballasjen brukes på nytt og på nytt – i samsvar med den andre vinden som heldigvis blåser over landet, den sirkulære økonomien og det grønne skiftet.

God emballasje gagner miljøet. Som fotnote legger jeg til at det hele tiden jobbes med å lage enda mer hensiktsmessig emballasje. Denne innsatsen samordnes av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK). En analyse gjort av Østfoldforskning på oppdrag av NOK viser at emballasjemengden som brukes til markedsledende produkter ble redusert med 5 prosent fra 2011 til 2014. La oss knuse en fordom og konstatere at god emballasje gagner miljøet. Et emballasjefritt liv er en illusjon.

Etter 20 år med plastinnsamling har tiden har kommet for å i større grad ha bidragPlastemballasje_transport som reflekterer kostnadene forbundet med de ulike plasttypene.

Det er i år 20 år siden ordningen for innsamling og gjenvinning av plastemballasje ble etablert. Siden oppstart har vederlagssatsen, det bidraget næringslivet betaler for å sikre at emballasjen blir forsvarlig innsamlet og gjenvunnet, vært lik for alle plasttyper og -kvaliteter. Dette uavhengig av verdien på råvaren og kostnadene forbundet med innsamling og gjenvinning av den enkelte kvalitet. Nå er plastinnsamling innarbeidede rutiner i næringslivet, nær hele Norges befolkning har mulighet til å kildesortere plastemballasje hjemme og tiden har kommet til i større grad ha bidrag som reflekterer kostnadene forbundet til de ulike plasttypene.

Signaler fra EU om mer ambisiøse mål

Om lag 95 % av alle norske husholdninger har nå et tilbud om å kildesortere sin plastemballasje. Denne kommer naturlig nok usortert fra husholdninger og må ettersorteres i forskjellige plastkvaliteter for å kunne materialgjenvinnes. Grønt Punkt Norge betaler kommunene en godtgjørelse for deres merarbeid med innsamling og balling, henter fritt opplastet over hele landet, transporterer plastemballasjen til sortering og betaler også anleggene for sortering med så høy utnyttelse av varen som vi setter som krav (p.t. 80 %). Differensiert vederlag på husholdning og næring gjennomføres blant annet i vårt naboland og mange av våre søsterselskaper i Europa har kun ansvar for plastemballasje fra husholdninger. Vi ser også at signalene fra EU om mer ambisiøse mål for materialgjenvinning av emballasje i all hovedsak dreier seg om husholdningsfraksjonen. Vederlagssatsen for plastemballasje fra husholdninger økes derfor med 23 øre til 1,38 kr/kg (20 %) for å bedre reflektere de faktiske gjenvinningskostnadene.

Etter selvkostprinsippet

I likhet med prinsippene som allerede gjelder for airpop (EPS, på folkemunne isopor ®) skal plastfolie til landbruket i løpet av to år samles inn og gjenvinnes etter selvkostprinsipp. Dette er plasten som brukes på rundballer. Denne plasten er i europeiske definisjoner ikke klassifisert som emballasje, og det er dermed riktig og naturlig å la denne bære egne kostnader i tilpassing til forventede nye forordninger fra EU. Vederlaget økes med 20 øre pr kilo til 1,35. Dette gjør hver rundballe ca. 60 øre dyrere og for en bonde med gjennomsnittsforbruk medfører det en prisøkning på om lag 100 kroner årlig.

Vederlagssatser reflekterer attraktiviteten

Annen plastemballasje fra næringslivet som folie, hardplast (flasker, kanner, brett) og storsekker kommer gjerne ferdig sortert fra bruker. De hentes av private innsamlere, transporteres og selges videre til deres godkjente gjenvinnere i prinsippet med fri avsetning som ble innført for noen år siden. Grønt Punkt Norge bidrar med godtgjørelse som skal reflektere attraktiviteten og vi ser at dette nå er et profesjonelt, modent råvaremarked. Nye vederlagssatser vil reflektere attraktiviteten og vil variere fra 39 øre for folie til 1,36 kr. på hardplast. For folie medfører dette en kjærkommen nedgang på 66 % fra dagens 1,15 kr/kg.

Adm.dir. Jaana Røine, Grønt Punkt Norge AS

Torsdag 17. desember inviterer Emballasjeforeningen på julefrokost og seminar logoom kravene i Emballasjedirektiv 94/62.
Alle bedrifter som setter emballasje på det norske marked må kunne dokumentere at deres emballasjeløsninger oppfyller direktivets essensielle krav.

  • Men hvordan dokumenteres dette?
  • Må man dokumentere dette?
  • Hva skjer i andre land i Europa?
  • Hva med det nye direktivet om sirkulærøkonomi som skal foreligge 2. desember?

Agenda og påmelding her.

Praktiske opplysninger:

Seminaret starter med julefrokost kl. 08.15, foredragene starter kl. 08.30 og avsluttes kl. 10.00

Arrangementet finner sted i Emballasjeforeningens lokaler på Karenslyst allé 9a, 6. etg. Skøyen, Oslo

Dagligvarebransjen håndterer et volum beregnet til ca. 10 millioner paller per år.co2 written in the clouds in a clear blue sky Transport av dette volumet fører til en betydelig miljøbelastning. Emballasjens utforming og egenskaper er sentrale elementer i miljøbelastningen. Selv små forbedringer i form av redusert innhold av luft eller modultilpasning (utnyttelse av pall) kan gi store utsalg. 3 % reduksjon utgjør 300.000 paller som tilsvarer 4.500 vogntog.

Vi vil at bransjen er sitt samfunnsansvar bevisst og bidrar positivt gjennom å utnytte mulighetene knyttet til å få luften ut av varestrømmen.

Emballasjen er merkeeiernes ansvar og vi ber om at optimering av emballasje og pallutnyttelse vektlegges høyere ved produktutvikling. Økes fyllingsgraden får man plass til flere forbruker-pakninger i butikkhyllene. Dette kan føre til mindre utsolgt og/eller gi rom for flere produkter i sortiment.

Se følgene dokumenter vedr denne saken:

20150923 DMF Brev til leverandører – Lufta ut av emballasjen – signert av Coop – NG – Rema

20150914 Tabell gjennomsnitt fyllingsgrad F- pak i 60 varegrupper i dagligvarebransjen med tekst

20150219 STAND Bakgrunn for liste med Fyllingsgrad 2014- 2015

Det blåser en miljøvind over Europa og Norge. Hva mener våre «grønne» politikere om emballasje?emballasje-til-andre-produkter-5 Hvordan vil de regulere emballasjebruken? Hva mener bransjen selv? Ola Elvestuen (V), Hilde Opoku (MDG) og Kari Bunes gir deg svaret.

Agenda:
08:30 – 09:00  Venstre vil avgiftsbelegge unødvendig emballasje ved Ola Elvestuen (V), leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget
09:00 – 09:30 MDG vil fjerne all unødvendig plastemballasje ved Hilde Opuko, nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne
09:30 – 10:00 Emballasjens rolle i et miljøperspektiv ved Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen

Praktiske opplysninger:
Seminaret starter med frokost kl. 08.15, foredragene starter kl. 08.30 og avsluttes kl. 10.00
Deltakeravgift: Medlemmer i Emballasjeforeningen: kr. 550,-. Ikke medlemmer kr. 1200,-.
Inkludert i prisen er servering av frokost og presentasjonsmateriell. Forfall som meldes senere enn to dager før seminaret må betales i sin helhet.

Påmelding her!

Arrangementet finner sted i Emballasjeforeningens lokaler i Karenslyst allé 9a, 6. etg. Skøyen, Oslo

I samarbeid med Kreativt Forum arranger Emballasjeforeningen en fagdag banner_117. september med tittelen «Emballasje for designere – fra idé til ferdig produkt». Formålet er å knytte emballasjeleverandører og designere  tettere sammen.

DATO: 17. september 2015
STED:  DOGA i Hausmannsagte 16, Oslo
TID:      11:30-1600

Du som jobber i emballasjebransjen og som har god kunnskap om emballering av både forbrukerpakninger og ytteremballasje uavhengig av type emballasjemateriell, inviteres hermed på seminar for å møte og bli kjent med designere av emballasje. Formålet er gjensidig kunnskapsutveksling og relasjonsbygging for å kunne utvikle fremtidens bærekraftige emballasjeløsninger.

I dag er det lite eller ingen kommunikasjon og samarbeid mellom designere og produsenter av emballasje. Begge fagmiljøene har for liten kunnskap om hverandres fag, og resultatet blir gjerne dårligere opp mot felles kunde enn om disse fagmiljøene samarbeidet bedre. Kreativt Forum er en interesseforening for de kreativt interesserte hvor formålet er å samle og styrke alle som arbeider med kreativ kommersiell kommunikasjon. Emballasjeforeningen har i lengre tid samarbeidet med Kreativt Forum om en fagdag rettet hovedsakelig mot våre medlemmer. Bakgrunnen for dette samarbeidet er innspill og kommentarer fra medlemmer som ønsker tettere dialog med designere, slik at de idéene som presenteres rett og slett er bedre for sluttkunden.

Program og påmelding til fagdagen finner du her.

At maktbalansen mellom leverandører og handel blir diskutert, er vi tilhengere av.ASKO-bil Men å komme med udokumenterte påstander slik Finn T. Lien gjør, bidrar kun til å tegne et galt inntrykk av bransjen som helhet.

I artikkelen «Logistikkompetanse som kampvåpen» i Logistikk & ledelse nr. 5/2015, kommer Finn T. Lien med drøye påstander der han blant annet hevder at grossistene stiller krav om indirekte økonomiske bidrag fra leverandørene, at de har kontroll over varesortiment og innkjøpsfrekvens i butikkene, og at grossistene ikke er villige til å dele salgsinformasjon med de respektive leverandørene.

For ASKO og NorgesGruppen handler høyere distribusjonsandel om å kjøre fulle biler fra lagre til butikkene. På denne måten klarer vi å holde matprisene så lave som mulig og tilby kundene tilstrekkelig mengde matvarer i butikker over hele landet. Å ta over distribusjon for leverandører, skjer aldri dersom ikke begge parter vinner på dette. Leverandører gir oss tilbakemelding på at de er fornøyde med overgangen. Hvilken distribusjonsløsning som er best for hver enkelt leverandør, er opp til hver enkelt å bestemme.

Det er heller ikke riktig, slik Lien hevder, at vi vi stiller krav om indirekte økonomiske bidrag. Åpenhet og diskusjoner med leverandører er en selvfølge for oss, der målet er å finne gjensidig effektive løsninger på tvers av verdikjeden. Vi spiller med åpne kort overfor leverandørene – så vel som til journalister, organisasjoner og myndigheter.

Høyere engrosdistribusjon er en del av forklaringen på hvorfor dagligvarebransjen de siste årene har effektivisert kraftig. Varehandelen har hatt en betydelig produktivitetsvekst, og er blant de mest effektive bransjene i landet. Reduserte kostnader bidrar igjen til at vi kan holde matvareprisene så lave som mulig. Priskonkurransen i dagligvaremarkedet er sterk, noe som kommer forbrukerne til gode.

At det er grossisten som har kontroll over varene i butikkene, er en påstand uten rot i virkeligheten. Det er hver enkelt butikkjede som, i fellesskap med NorgesGruppen, studerer og beslutter hvilket sortiment som kundene til enhver tid skal kunne velge mellom. NorgesGruppen søker kontinuerlig etter nye produkter som gir norske forbrukere flere valgmuligheter. Færre lastebiler på veiene reduserer miljøbelastningene. Usikkert, mener Lien. Dokumenterbart i form av færre kjørte kilometer, vet vi.

Dagligvarebransjen drives profesjonelt. For å holde matvareprisene så lave som mulig og samtidig sørge for at utvalget vokser år for år, er butikkjedene og ASKO avhengig av et godt samspill – der ingen har kontroll over den andre, men der samarbeid om fornuftig og effektiv logistikk er en nødvendighet for å gjøre jobben vår best mulig. På den måten får vi fornøyde kunder.

Svein Sollie, Direktør transport i ASKO NORGE AS