Nortura, Bama og Hardanger Fjordfrukt er blant bedriftene som er innvilgetnok forskningsstøtte til ny pakketeknologi gjennom BIONÆR.

Hardanger Fjordfrukt har fått støtte til nye lagrings- og pakketeknologier for forlenget salgssesong og bevaring av høy kvalitet på norskprodusert frukt. Nortura SA er tilkjent midler til en pakketeknologi for økt ferskhetspreg på oppskåret spekemat og kjøttpålegg. Bama Gruppen AS har fått støtte for sitt prosjekt «Riktig emballering for redusert matsvinn». I tillegg har Dynea AS fått midler til utvikling av et limsystem for acetylert trevirke til bruk lastbærerkonstruksjon i serviceklasse 3. I alt har programstyret/fagkomiteen for BIONÆR bevilget støtte til 21 prosjekter etter utlysningen av midler som hadde søknadsfrist 3.9.2014. Til sammen ble 102,6 millioner kroner fordelt.

Coop Miljøpris skal inspirere til mer miljøvennlige valg i hverdagen,coop_miljøpris og temaet for året er økologi.

Coop jakter på nye, spennende, økologiske matprodukter som kan finne sin plass i produktserien for økologiske og miljøvennlige produktserie, Coop Änglamark. Et skritt videre – I 2014 vant Coop prisen som årets økologiske leverandør. Det er vi stolte av, samtidig som det forplikter oss til å jobbe godt videre med økologi, sier miljøsjef Knut Lutnæs i Coop Norge. – Årets miljøpris er et viktig skritt videre i dette arbeidet, og vi oppfordrer alle matinteresserte til å bli med på konkurransen.

Det er to klasser for deltagelse i årets Coop Miljøpris; én for privatpersoner og én for skoleklasser. I begge klasser er premien inntil 50.000 kroner og et kunstverk av Nico Widerberg. Konkurranseperioden løper fra 15. januar og til og med 26. mars i år. I år som i fjor skal Coop Miljøpris deles ut på Årsmøtet i Coop Norge, som avholdes i Stavanger 11. juni.
Man deltar ved å laste opp sitt bidrag på kampanjesiden http://miljoprisen.coop.no

diverse poserDen nye avgiften på bæreposer i plast og papir er omstridt. Mange er usikre på følgene for eksisterende returordninger og hvordan avgiften skal administreres. Budsjettavtalen på Stortinget innebærer at det blir avgift på kroner 1,50 per plastpose og papirpose. Dette vil til sammen gi en inntekt til staten på 1 milliard kroner.

I forbindelse med budsjettforhandlingene sendte Emballasjeforeningen sammen med NHO Mat og drikke og Grønt Punkt Norge et brev til stortingsrepresentant Stein Flåten (h) der vi påpekte at innføring av fiskale avgifter vil rokere ved bransjeavtalene som ble inngått med Miljøverndepartementet i 1995. Finansdepatermentet skal komme med retningslinjer og avgrensninger før avgiften innføres 15. mars 2015. Emballasjeforeningen følger saken og oppdaterer når vi vet noe mer om hvordan avgiften skal administreres.

Fjorårets store sjekk av maten på frokostbordet ga nedslående resultater, matmerkinggildeog heller ikke i år er det merkbar bedring å spore. – Det er fremdeles urovekkende dårlig merking av maten, sier Atle Wold, seksjonssjef i Mattilsynet.

Mattilsynet har for andre gang gjennomført en kampanje med merking av mat. Kampanjen omfattet merking av «hverdagsmaten» – matvarer som er viktige i det daglige kostholdet. – Årets sjekk avslører en lavere andel  produkter med villedende varebetegnelse enn i fjor, det er positivt. På den annen side sjekket vi i år flere detaljer i ingrediensmerkingen og fant brudd på merkekravene i over halvparten av produktene. Dette er urovekkende, sier Wold.

Resultatene viste:
2 av 3 virksomheter hadde problemer med å overholde merkekravene.
32 % av produktene hadde mangelfull ingrediensliste.
26 % av produktene hadde mangelfull mengdeangivelse av ingredienser.
21 % av produkter hadde en ingrediensliste som ikke stemte med resepten.
8 % av produktene hadde villedende varebetegnelse i 2014, en nedgang fra 2013 hvor det funnet utgjorde 19 % av produktene.

I årets kampanje har Mattilsynet sjekket flere detaljer enn i fjor. Blant detaljene som er undersøkt, er varebetegnelse, mengdeangivelse av ingredienser som fremheves i merkingen, illustrasjoner, språk og ingrediensliste. Årets undersøkelse omfatter nærmere 500 produkter. Mattilsynet har tatt ut varer fra produsenter og importører og vurdert om merkingen er god nok. Der det er brudd på reglene må virksomheten endre merkingen eller sammensetningen av produktet – eller velge å slutte med produksjon/import av varen. Målet med tilsynskampanjene er å sørge for at maten merkes korrekt og at forbrukerne ikke blir villedet.

– Coop Logistikksenter, CLog, er vår månelanding. Vi går fra manuelt lagercolog til helautomatisk fabrikk, sier miljøsjef Knut Lutnæs i Coop Norge Handel.

Når det skal plukkes opptil en halv million kolli om dagen, gir det Coop en gyllen mulighet til å effektivisere – både på lageret og i butikken. Men det stiller klare krav, understreker Lutnæs: – Hvis ikke emballasjen er tilpasset roboten vår, så går den ikke inn. Da får du ikke levert varer gjennom lageret vårt! Det betyr blant annet at emballasjen må være formstabil og godt limt. Produktene må ikke ha høyt tyngdepunkt, og løse pakninger og «ører» må unngås. – Vi er skikkelig rigide, men mener at dette er veien å gå, sier Lutnæs. Coop har gått gjennom kravene med leverandørene sine, og bygger på Stand-standardene, fra Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvare.

Etter 15 år som Norsk Resirk, bytter panteselskapet nå ut både navn og logo. Infinitum_logoMålet er likevel det samme som før – å få oss til å pante absolutt alle flasker og bokser. Det har en verdi.

Navnet Infinitum og den nye logoen er inspirert av det uendelige antall ganger flasker og bokser kan gjenvinnes i pantesystemet, uten å miste sine egenskaper. Direktør for informasjon og marked i Infinitum, Randi Haavik Varberg, håper deres nye profil vil inspirere og motivere enda flere til å pante mer.

– Å pante har en verdi, ikke bare i kroner og øre, men også for samfunnet og miljøet. Vi vil fortelle at det derfor er miljøvennlig å pante og at det er viktig å pante hver eneste boks og flaske, forteller Varberg.

Alle brukte batterier, uansett type, skal leveres i butikk eller til miljøstasjoner.batterieristock400 Men i en kontrollaksjon fant Miljødirektoratet at mange batterier mangler merket som viser at de ikke skal kastes i restavfallet.

Merket med en avfallsbeholder med kryss over skal stå på alle typer batterier. Regelen om at ingen batterier skal kastes i restavfallet ble innført i EU- og EØS-landene i 2012. Ordningen gjør at verdifulle materialer gjenvinnes, og at miljøgifter ikke kommer ut i kretsløpet og matfatet til dyr og mennesker.

Les mer på Miljødirktoratet sin side her.

Torsdag 23. oktober arrangerer Den norske emballasjeforening, et frokostseminar rettet direkte mot næringsmiddelprodusenter.wbest product 2009 Temaene er skreddersydd for denne gruppen: Bioplast, etiketter og samsvarserklæringer.

Prognoser for bioplastmarkedet viser mer enn firedobling av produksjonskapasiteten til over 6 millioner tonn i 2017. Hvor mye er egentlig det? Marius Gjerset i Zero vil gir deg flere detaljer. Er etikettmarkedet i endring? Hvilke muligheter finnes i dag? Resulterer nye merkeforskrifter i nye løsninger? Lars «Lasse Label» Larsson fra Skanem kan gi deg svarene.

Matkontaktforskriften § 4a setter krav til at matkontaktmaterialer skal være ledsaget av en samsvarserklæring som attesterer at de er i overensstemmelse med kravene i forskriften. Annett Malmo forteller om Lexits system for etikettbehandling og deklarasjonshåndtering, mens Ågot Li i Mattilsynet forteller hva du må vite om samsvarserklæringer.

Du finner påmelding og program her.

Emballasjemengden per million kroner omsatte varer har gått ned siden 2005.emballasje-til-andre-produkter-5 Og til tross for at det brukes mer emballasje på markedsledende produkter de siste årene, har ikke CO2-utslippene økt.

– Dette er de viktigste funnene i årets NOK-rapport, fastslår Hanne Møller i Østfoldforskning.
Ingen økning i klimautslippene. Den høyeste emballasjemengden per million kroner omsatte varer hadde vi i 2005. Siden dette har emballasjeforbruket sunket med 8 prosent, viser tall fra Østfoldforskning. CO2-utslippene har i samme periode gått ned med 9 prosent. Emballasjemengden for markedsledende produkter økte riktignok med 3 prosent i perioden 2011-2013.

-Men siden økningen hovedsakelig skyldes økt mengde bølgepapp, som er et material med lav klima- og miljøpåvirkning, er klimaregnskapet på samme nivå som for 2012, sier Hanne Møller.

Økningen i bruken av bølgepapp skyldes økt behov for å beskytte skjøre produkter som grønnsaker under transport og har altså ingenting med overemballering å gjøre.

Gode eksempler fra 2013: Mondelez har oppnådd store reduksjoner i emballasjemengden ved blant annet å skifte fra papir/aluminium til flowpack på sjokoladeplater og tynnere film på twistposene. Unil/Asko har redusert antall paller med 1793 ved forskjellige tiltak i sin distribusjon av varer. Stabburet har redusert emballasjemengden med 16 tonn og antall pallplasser med 1639 gjennom palloptimering ved sine fabrikker. Rema 1000, Nitedal Torvindustri, Metsä, Mills, Hallmaker, Grilstad, Peterson Packaging og Glomma Papp bidrar også med imponerende resultater.

Les rapporten her

Artikkelen er hentet fra NOK sin side skrevet av Per Øyvind Nordberg

STAND har vedtatt at det henvises til Norsk Standard NS9405:2014 ”Fisk og fiskevarer. Krav til merking av distribusjonsenheter illustr16og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer” for varer som faller inn under denne kategorien. Komplett Stand 005 lastes ned her. Tillegg for Fisk og fiskevarer i Stand 005: Denne kan bestilles hos Standard Norge. Den er utgitt på norsk, engelsk og fransk. Norsk versjon kan lastes ned her, Engelsk versjon her og Fransk versjon her.